Glimt fra livet i Uppsala

Bushan jobber for den organisasjonen vi samarbeider med, og er vår guide og oversetter. Han ordner opp uansett  hva det skulle være. Bil, mat, språkproblemer, shopping, innside information om kulturen, fritidsaktiviteter, avtaler møter og presenterer oss for mennesker han mener vi bør treffe for å få en bedre forståelse av det vi skriver om.

Med andre ord, vi hadde ikke kommet så langt uten Mr. Bush Kulkani!

Etter få dager i India fant jeg ut at jeg er blitt mer avhengig av kaffe enn det jeg liker å innrømme…I Delhi hadde jeg flere ubehagelige opplevelser med ”Indisk kaffe”! Til min store glede oppdaget jeg at det lå en ”coffe shop” like ved rommet vårt på hotellet i Delhi!  Første ettermiddag, etter en lang dag på kontoret, satt jeg og drømte om en kopp sterk kaffe. Vell tilbake på hotellet tok jeg med meg en god bok, og bestilte en stor kopp kaffe!! Men det skulle vise seg å bli en gedigen nedtur! Etter ti minutter kom servitøren inn med en stor kopp varm melk med sukker… Det var umulig å si om de i det hele tatt har var kaffe i koppen. Da jeg spurte om det var mulig å få kaffe uten melk forklarte servitøren at det var slik maskinen laget kaffen og ingenting å gjøre med det. Etter en lignende opplevelse ved frokostbordet neste morgen måtte jeg skuffet innse at jeg ikke kommer til å få en ordentlig kopp kaffe før jeg er tilbake i Sverige i slutten av neste måned.

Men tidlig søndag morgen fikk jeg en gledelig overraskelse da vi skulle reise med fly fra Delhi til Aurangubad. I det vi kommer gjennom sikkerhetskontrollen får jeg se skiltet med ”Best Buy Coffe”, og en blank pusset kaffemasking stråler i mot meg! Ekspedtøren lo da jeg for andre gang forsikret meg om at ”Black coffe” betydde uten sukker og uten melk. Det var en fantasisk kaffe. Katie bare lo og ristet på hodet der jeg satt med lukkede øyne og nøyt hver dråpe. Kaffe er virkelig en av livets store gleder!!

Det er tydelig at geografikunnskapen hos Indere ikke er helt på topp…

På et av stoppene på vei tilbake til Delhi kom vi i snakk med noen barn som forsøkte å selge ting til turister. En av guttene spurte;

”Madam, where are you from?”

”Norway”

”No no, not city. Wich country?”

”Norway” gjentok jeg.

”Norway is not a country!!” sier han, ler høyt og rister på hodet.

Denne karen hadde tydeligvis aldri hørt om Norge. Han gikk på skole om dagen, og om kvelden forsøkte han å selge plast vesker med rosa palmer ”in american style” (tror ikke Katie var helt enig) til turistbussene som stoppet langs veien.

På markedet i Aurangubad traff vi på to eldre karer som også ville vite hvor vi kom fra:

”What is your country madam?” spør den ene

”Norway” svarer jeg så tydelig jeg kan, og venter spent på responsen.

”Aha…” sier han og ser lettere forvirret ut.

Kameraten står bak med åpen munn og kikker forvirret mellom meg og kameraten;

”What is the country?”

”The country of no pay” sier mannen overbevisende

”No, no, NORWAY” gjentar jeg

”Yes, yes, souns lovely” svarer han, kikker vekselsvis på meg og Katie før han rister på hodet og går.

Første fridag i India bestilte vi busstur til Taj Mahal! Vi fikk anbefalt et reisebyrå litt i utkanten av byen, og fikk snakke med eieren avbyrået fordi han var den eneste som snakket engelsk. Han lurte på hvor vi kom fra, og da jeg svarte Norge kunne han fortelle at han hadde ei søster som var gift og jobbet som kirurg i Oslo, og at han hadde vært der flere ganger på besøk. En halvtime senere stod vi med billetter til Taj Mahal i hånden, og mobil nummeret til resiebyrå mannen dersom vi skulle få noen problemer under vårt opphold i India. Vi var jo tross alt nordmenn J!

Vi hadde vekkerklokka på 04, og før sola stod opp satt vi på bussen med kurs mot Agra og Taj Mahal. Det var en guidet busstur og vi måtte innom diverse fort, palasser og små butikker hvor de solgte suvenirer. Det ble ettermiddag før vi endelig stod utenfor porten til palasset som ble bygd til ære for keiserens 3. kone som døde etter å ha født barn nummer 14. Vi hadde 90 minutter før alle måtte være tilbake i bussen, og vi fikk streng beskjed om at de som ikke var tilbake på tida måtte komme seg tilbake til Delhi på egenhånd.

 Vi var dessverre ikke de eneste som ville besøke palasset denne dagen, og ble stående i laaang kø for å komme gjennom sikkerhetskontrollen. Fremme hos de kvinnelige kontrollørene fikk vi streng beskjed om at veskene våre var for store til å taes med inn. Vi måtte derfor gå en kilometer frem og tilbake til bussen før vi igjen stod bakerst i den lange køen. Vi begynte stressende å kikke på klokka å lure på om vi i det hele tatt kom til å få se Taj Mahal før vi måtte snu igjen da vi hørte et stort smell og regnet hølja ned. Som i Dehli kan man visst ikke gjøre noe når det regner, så hele sikkerhetskontrollen stoppet opp. Så der stod vi, trøtte, søkk blaute og med lite håp om å i det hele tatt komme inn å få se Taj Mahal. Men regnet varte heldigviss ikke så lenge, og til slutt fikk vi hele femten minutter inne på det store tempel området. Det var nok tid til å løpe gjennom tempelet og få dokumentert at vi hadde vært der.  Med musikk på øret og stup trøtt etter en lang da fikk jeg ikke med meg så mye av den ni timer lange kjøreturen tilbake i Delhi før vi stoppet på endestasjonen en time over midnatt.

De første dagene i India var vi i hovedstaden New Delhi og hadde møter med direktøren for den organisasjonen vi samarbeider med. De var fremdeles regntid helt nord i landet så noen av veiene var gjørmete og vanskelige å kjøre på. Dette førte til total trafikk kork i byen, og det kunne ta flere timer å komme seg noen få kilometer. Etter en lang dag på kontoret første dagen spurte vi om tips for et sted vi kunne gå og spise middag. De kikket bare rart på oss, smilte og sa:  ”Madam, you can not go out…. It`s raining!”  Tydelig at de aldri har vært i Bergen J!!! Så vi fikk ikke sett mye av Delhi denne gang, kun hotelrommet og kotorer….  

Nå er kl. 01.50, kofferten er pakka og jeg sitter og spiser fokost/nattmat. Om fire timer sitter jeg om bord i flyet som skal ta oss til Delhi, India.

Jeg skal reise sammen med ei veninne fra klassen, og i fire uker skal vi reiser rundt å samle inn data til masteroppgaven. Etter noen dager i Dehli reiser vi til Mumbai, og dereter videre til Arangubad. Vi skal besøke ulike sykehus på landsbygda i staten Maharasthra og intervjue leger, sykepleier, og tradisjonelle fødselshjelpere. Når skolearbeidet er unnagjort skal vi være turister et par uker og reise rundt for å se mer av India.

Dersom vi er så heldige å få tilgang til internettt så skal jeg forsøke å skrive litt underveis, og kanskje også legge ut noen bilder.. Ellers får dere vente i spenning til jeg kommer tilbake ;)...

Add your main content here - text, photos, videos, addons, whatever you want!